Stomi=Åpning
Ordet «stomi» er en generell betegnelse som beskriver et kirurgisk inngrep der det lages en åpning i kroppen. I dette innlegget og generelt på bloggen brukes stomi for å beskrive en tarmåpning som leder urin eller avføring ut av kroppen.
Det finnes ulike typer stomier, men de har både likheter og ulikheter ved hverandre.
Likheter ved stomier er:
- De er laget av tarm og tarmslimhinnen er frisk og rød og lettblødende.
- De er fuktige og myke.
- De er følelsesløse og kjenner ikke smerte.
- Huden rundt stomien skal ideelt sett være som resten av huden.
- Det kan noen ganger blø litt fra stomien, men det er helt normalt.
Ulikheter ved stomier er:
- Noen er midlertidig og andre er permanent.
- De kan ha 1 eller 2 åpninger.
- De kan ha ulik form og størrelse.
- Noen ligger over og andre under hudnivå.
- Noen leder urin og andre avføring.
- Konsistens og lukt varierer.
Ileostomi: Ileo=Tynntarm.
En ileostomi er en kirurgisk anlagt åpning mellom tynntarmen og buken. Tynntarmen vår er ca. 6 meter lang. Det er i tynntarmen mesteparten av fordøyelsen skjer. Både vitaminer, mineraler, proteiner, fett og karbohydrater blir sugd opp i kroppen her. Det som ikke blir tatt opp der, går til tykktarmen som det vi kjenner som bæsj. Når du ser en ileostomi er det innsiden av tarmen du ser. Den er laget slik at før stomiåpningen sys til huden brettes tarmen tilbake. En ileostomi kan både være midlertidig eller permanent, avhenger av årsak. Når tykktarmen fjernes, eller er lagt ut for å hvile får man en ileostomi. Formålet med en ileostomi er å lede avføring utenom tykktarmen.
Kolostomi/Colostomi: Kolo/Colo=Tykktarm
En kolostomi er en kirurgisk anlagt åpning mellom tykktarmen og buken. Tykktarmen er ca. 1,5 meter lang. Tykktarmen har to hovedfunksjoner. Den ene er å suge opp vann fra avføringen, den andre er å oppbevare avføringen til tømmingen av tarmen skjer. Den lages på samme måte som en ileostomi. Når du ser den er det innsiden av tarmen du ser og før stomiåpningen sys til huden brettes den tilbake. En kolostomi kan både være midlertidig eller permanent, avhengig av årsak. Formålet til en kolostomi er å lede avføring forbi en syk eller skadet del av tykktarmen/endetarmen.
I forhold til både ileo-og kolostomi kan det hende endetarmen ikke er fjernet og derfor står igjen. Da kan man oppleve at det kan komme slim ut av den når man sitter på do. Dette er fordi den fortsatt er intakt.
Urostomi:
En urostomi er en kirurgisk anlagt åpning mellom urinleder og buken. Formålet med en urostomi er å lede urin ut av kroppen uavhengig om du har en blære eller ikke. For å lage en urostomi, brukes en kort del av tynntarmen som urinlederne sys til tarmen. Den brukes som et rør som urinen kan gå igjennom. Den lages på samme måte som ileo- og kolostomi der, før stomiåpningen sys til huden, brettes den tilbake og det er altså innsiden av tarmen du ser.
Kontinent urostomi:
Det lages en oppsamlingslomme av et stykke tarm, for urin inne i bukhulen. Man tømmer den selv ved hjelp av et kateter. Stomien trenger ikke pose, men dekkes til med en liten bandasje.
Kontinent ileostomi/Kocks reservoar:
En slags «Innvendig stomi». Tynntarmen sys sammen til en oppsamlingslomme for tarminnhold innenfor bukveggen. Stomien er konstruert slik at den skal være tett, derfor er ikke pose nødvendig. Man dekker til åpningen med en liten bandasje. Denne tømmer man selv ved hjelp av et kateter.
Bekkenreservoar:
Man bytter på en måte ut tykktarmen med tynntarmen. Tynntarmen plasseres i bekkenet og sys sammen med endetarmsåpningen. I denne sammenhengen vil man som regel anlegge en midlertidig stomi for at reservoaret skal få hele seg. Når reservoaret skal tas i bruk legges stomien tilbake. Det betyr at man ikke har stomi lenger, men går på do, som man ville gjort hvis man fortsatt hadde tykktarmen. I starten må man belage seg på å gå på do ganske mange ganger om dagen, forhåpentligvis ender man opp med 4-6 ganger om dagen. Det er viktig at lukkemuskelen er intakt, ellers kan det føre til at det siver ut litt avføring. Avføringen vil være mer lik som på en ileostomi (kanskje litt tykkere) enn en kolostomi.
Som dere ser så finnes det ulike typer stomier. Årsaken til hvilken stomi en får avhenger av sykdom og sykdomsforløp. F.eks kan mennesker med ulcerøs kolitt/pankolitt få stomi, bekkenreservoar eller kocks reservoar. Mennesker som blir rammet av kreft i f.eks tykktarm, får som oftest kolostomi. Kreft eller sykdom i forhold til blære og lignende er urostomi eller kontinent urostomi et alternativ.
Uansett hvilken sykdom som fører til hva, så får vi alle et forhold til en stomi. Om man etter hvert får et reservoar eller får lagt tilbake tarmen, så har vi alle hatt en stomi og har et forhold til den. Noen synes det er lett å takle, mens andre kan synes det er vanskelig. Det skal man få lov til. Selv om jeg synes det er helt greit, kan andre synes det er vanskeligere i starten. Jeg tror de fleste lærer seg å godta det til slutt.
Det er en av grunnene til at jeg har denne bloggen. Det er å vise at man ikke trenger å bruke for lang tid, men prøve å hjelpe og støtte andre med den endringen som har skjedd med kroppen vår. I neste innlegg tenker jeg å fokusere litt på tankemønsteret mitt og refleksjonene mine rundt det å få stomi.
Jeg har hentet min informasjon fra hefter jeg har fått hos Helsebutikken Medi Nor Tromsø. Der jeg går og får mitt stomiutstyr:
Ønsker du mer utfyllende informasjon kan du gå til din nærmeste Helsebutikk/bandasjist eller besøke nettsteder som www.norilco.no -Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Håper det var interessant lesestoff:)
Stomilykke 